De fleste av dere har et statsborgerskap. Noen har to fordi Norge nå tillater at man kan ha dobbelt statsborgerskap. Noen venter kanskje på å bli norsk statsborger, og håper å komme gjennom alle kravene som nå stilles til for å bli statsborger i Norge. Noen har kanskje ingen og er statsløs. Samtidig er det noen som fratas sitt norske pass fordi staten finner en feil i en søknad som du eller dine foreldre eller kanskje til og med dine besteforeldre gjorde da du eller de søkte om norsk statsborgerskap. Flere regjeringer har valgt å bruke ressurser på dette, og skaper dermed frykt hos mange for at det kan skje også med dem.
Vi sorteres inn og vi sorteres ut. Noen får lov å høre til innenfor et land og andre ikke.
Det er statsborgerskapet som gir oss tilgang til rettigheter i dagens verden. Derfor er det viktig å forsvare retten til statsborgerskap. Selv om vårt mål må være en verden uten landegrenser, der det ikke finnes forskjeller mellom oss basert på hvilket pass vi har.
Norske romer
En gruppe i Norge som har erfart å bli sortert ut er norske romer . De er i praksis et statsløst folk som har samfunn på tvers av landegrenser og som i lange tider også har hatt en levemåte der de stadig har krysset grenser mellom land. I 1934 tok den norske staten vekk passet til mange norske romer som var på reise utenfor Norge, og nektet dem å få komme tilbake hit.
De passet ikke inn.
Dette var en tid med nasjonsbygging både i Norge og andre land i Europa. Grupper som ikke tilpasset seg den nye nasjonen ble sett på som forstyrrende og derfor undertrykket. Fordi de ikke lot seg forme inn i en felles identitet rundt et felles språk og en felles kultur. Det var i denne tiden den kjente Ivar Aasen reiste rundt i Norge og samlet dialekter for å lage et felles språk, som også i dag heter «nynorsk». En felles kultur ble skapt blant annet gjennom bunader og sanger med tekster som «Mellom bakker og berg ut mot havet har Nordmannen fått sitt hjem».
Norske romer passet ikke inn i nasjonsbyggingen. De hadde ikke bare sitt eget språk og kultur, de anerkjente ikke landegrenser. De andre nasjonale minoritetene og den samiske urbefolkningen ble også sett på som forstyrrende i formingen av nasjonen Norge. Den norske staten igangsatte derfor en prosess for å tvinge dem inn og assimilere dem, kjent som fornorskningspolitikken. De ble ikke bare fratatt språk, kultur og religion, men noen av de nasjonale minoritetene ble fratatt sine barn og kvinner ble sterilisert slik at gruppen skulle dø ut.
Dette skjedde fra midten av 1800-tallet. Det var ikke tilfeldig at nasjonsbyggingen fant sted akkurat da. Det sammenfalt med fremveksten av kapitalismen. Nasjonsbygging og nasjonalisme er ideologisk innvevd i kapitalismen. Kapitalismen trenger nasjonalisme og nasjonalstater.
Behov for en nasjonalstat
Kapitalismens drivkraft er profitt, noe som forutsetter konkurranse. Konkurranse om råvarer og markeder. Staten trengs for å tilrettelegge for utvinning av råvarer, produksjon og distribusjon til markeder. I form av infrastruktur, ved å trykke penger og ved å sikre kontinuerlig tilgang til arbeidskraft, som vedlikeholdes ved at arbeiderne har boliger, helsetjenester osv.
For at råvareutvinning, produksjon av varer og salg på markeder skal fungere trengs det også effektiv kommunikasjon. Derfor er det ikke bare behov for en stat, men en nasjonalstat med felles skriftspråk og et utdanningssystem. Skoler, som lærer folk dette språket og bygger en nasjonal identitet, som binder arbeiderklassen til «sin» stat. Det trengs ikke bare en stat, men en nasjonalstat og et nasjonalt fellesskap skapt gjennom nasjonalisme. Det vil si forestillingen om at «vi» har noe felles i «vår nasjon» som er annerledes enn andre, og at det er et historisk fellesskap bygget over lang tid. Under kapitalismen er det nødvendig at arbeiderklassen er lojal til sin egen nasjon. Slik at de bygger fellesskap på tvers av klasse i sin egen nasjon istedenfor å stå sammen som klasse på tvers av nasjoner. Og slik at de kan sendes ut for å drepe og selv dø for sin egen nasjon i krig mot arbeiderklassen fra andre nasjoner. Denne forestillingen om noe naturlig med nasjoner er falsk.
Derfor er det ikke bare behov for en stat, men en nasjonalstat med felles skriftspråk og et utdanningssystem
Citat: Mariette Lobo,
Akademikere med ulikt politisk ståsted har skrevet om at nasjonalisme ikke er noe naturgitt, men er skapt. Her er et par korte eksempler. Filosofen og antropologen Ernest Gellner, skrev at «Nasjoner som en gudegitt form for klassifisering av mennesker er en myte.» Han beskrev nasjonalisme som en særegen form for patriotisme, som hører til i en bestemt historisk epoke: Den moderne industrialiserte verden med en sentralisert stat, der økonomien av avhengig av befolkningen kan kommunisere effektivt.
Statsviteren Benedict Anderson har skrevet boken Imagined Communities der han beskriver hvordan nasjonalisme er forestillinger om folk bundet sammen av felles røtter tilbake i tid. Det vil si forestilte samfunn.
Kapitalismen behøver nasjonalstater og nasjonalisme i jaget etter profitt, og det har ulike konsekvenser. Vi blir fortalt fra vi er barn at folk i ett land har mer til felles enn folk i andre land, uavhengig av klasse. Og at de som hører til i et land har noe spesielt sammen, noe verdifullt og umistelig, som må beskyttes mot andre.
Venstresiden forsvarer nasjonalstaten
En av våre sentrale tenkere i den internasjonale sosialistiske tendensen, Chris Harman, har skrevet veldig godt om nasjonalisme og alle bør lese hans artikkel The Return of the National Question. Der skriver han blant annet at «Overalt er forskjeller i kultur eller levemåter større mellom de rike og fattige, eller mellom arbeidere og bønder, innenfor en nasjonalstat enn mellom folk fra samme klasse på ulike sider av nasjonale grenser.»
Nasjonalisme knytter arbeiderklassen til én stat, til ett land. Som nevnt legger det grunnlaget for at unge kan sendes ut i krig for å forsvare «sin» nasjon. Men nasjonalismen har andre konsekvenser også. Verden er inne i en ny opprustningsspiral, og i Norge har alle partier på Stortinget, inkludert Rødt og SV, stemt for enorme summer til opprustning. Over 1600 milliarder kroner over de neste 12 årene. Venstresidens partier, som skulle ha stemt imot dette, mener det er nødvendig for å forsvare nasjonalstaten Norge. Dette er penger som burde ha gått til velferd og klimatiltak.
«Overalt er forskjeller i kultur eller levemåter større mellom de rike og fattige, eller mellom arbeidere og bønder, innenfor en nasjonalstat enn mellom folk fra samme klasse på ulike sider av nasjonale grenser.»
Citat: Chris Harman
En annen konsekvens av å binde arbeiderklassen til staten gjennom nasjonalisme er at det skapes et bilde av at vi har en økonomisk kake på deling i Norge, som vi alle har ansvar for å ta vare på sammen. Dermed kan man holde lønningene nede ved å si at det vil gå utover Norges konkurranseevne hvis arbeiderne krever mer i de årlige lønnsoppgjørene.
Det er også en konsekvens av nasjonalisme når statsminister Jonas Gahr Støre påstår at studenter i Norge er så annerledes i Norge enn i USA, og at studenter her ikke kommer til å protestere mot Israels krigføring på Gaza på samme måte som studenter på amerikanske universiteter gjør. Som om studenter i Norge er så forskjellige fra studenter i USA. Vi hørte det samme da Black Lives Matter bevegelsen spredte seg til hele verden og også hit. Da skrev kommentatorer i aviser om at vi ikke må få «amerikanske tilstander» her.
Nasjonalisme og rascisme
En veldig alvorlig konsekvens av nasjonalisme er at det gir grobunn for rasisme ved å tegne et bilde av «oss» mot «de andre». Dermed kunne stater legitimere undertrykking av grupper som ikke passet inn i nasjonsbyggingen. Dermed kan flyktninger i dag beskrives som en belastning og en trussel, som må holdes ute. Og noen grupper til og med nektes et område å bo på, som palestinerne og kurderne.
Samtidig har vi stadig sett at grupper som selv undertrykkes av nasjonalisme, selv griper til nasjonalisme i sin motstand. Slik vi har sett med samene, og slik vi ser med palestinerne og kurderne. Nasjonalisme er undertrykkende, men tas også i bruk av undertrykte nasjoner i kampen for frigjøring. Nasjonalisme er et sammensatt fenomen, og når vi som sosialister skal forholde oss til nasjonalismens ulike sider i dag er det viktig å lære av hvordan sosialister har forholdt seg til dette sammensatte bildet tidligere.
Marx og det nasjonal spørgsmål
Marx og Engels skrev som kjent: «Arbeidere i alle land foren dere». Denne ene setningen rommer en dyp forståelse av både arbeiderklassens avgjørende rolle i å kunne knuse kapitalismen og skape en sosialistisk verden, og av hvor viktig og nødvendig det er at den globale arbeiderklassen bryter med nasjonalistisk tankegods for å klare dette.
Marx så selv hvordan nasjonalismen i England gjorde at engelske arbeidere ble satt opp mot irske arbeidsinnvandrere. Han beskrev hvordan nasjonalistiske ideer omgir oss hele tiden i vår hverdag. Han skrev: «motsetningsforholdet mellom engelske og irske arbeidere blir holdt kunstig i live og forsterket av pressen, prekestolen, komibladene – i korthet – med alle midlene som den herskende klassen har til rådighet.» (I dag ville vi brukt ord som triviallitteratur eller kiosklitteratur om det Marx viste til som komibladene på den tiden). Vi kan legge til at vi blir foret med nasjonalistiske ideer også på andre måter, ikke minst gjennom skole og kultur.
Selv om den engelske arbeiderklassen var godt organisert, mente Marx at den var svekket av nasjonalismen mot de irske arbeiderne. Han skrev at «Det er slik kapitalistklassen kan opprettholde sin makt, og den er fullstendig klar over det.» Vi kan jo spørre oss hvordan den norske arbeiderklassen i dag svekkes av at et parti som Rødt ikke konsekvent forsvarer arbeidsinnvandreres rett til å jobbe i Norge.
Marx mente at den engelske arbeiderklassen måtte støtte Irlands løsrivelse fra britisk styre. Det var riktignok et nasjonalistisk krav, men for ham var det vesentlig at Irland var en undertrykt nasjon. Han skrev: «Ikke av sympati med irerne, men som et krav som springer ut av den engelske arbeiderklassen. Hvis ikke vil den engelske arbeiderklassen for alltid være bundet til herskerklassen fordi de vil bli tvunget til å inngå en felles front med dem mot Irland.»
Nasjonal selvbestemmelse debat
Lenin utviklet Marx sin tenkning om nasjonalisme videre. Sammen med Rosa Luxembourg og andre sosialister måtte de ta stilling til det nasjonale spørsmålet helt konkret fordi de sto midt oppe i det. De var ledende sosialister i en tid da det var bevegelser for nasjonal selvbestemmelse i blant annet Polen og Ukraina. Luxembourg var imot alle former for nasjonalisme, mens Lenin mente at man måtte ta stilling til hver situasjon for seg. Han støttet Polens og Ukrainas løsrivelse fra det russiske storriket, men var tydelig på at arbeiderklassen måtte holde sammen på tvers av den undertrykkende og den undertrykte nasjonen.
Selv om Lenin så kampen for nasjonal selvbestemmelse som en viktig politisk kamp, var han klar når det gjaldt alles dens begrensninger
Citat: Mariette Lobo,
Lenin mente at sosialister måtte støtte nasjonal selvbestemmelse av to grunner: Den ene er for å motvirke reaksjonære ideer i arbeiderklassen i den undertrykkende nasjonen. Den andre er at hvis arbeiderklassen i den undertrykkende nasjonen forsvarer selvbestemmelse av en undertrykt gruppe eller nasjon vil man svekke sin egen herskerklasse og dens støttespillere i andre land. Selv om det er vanskelig å se for seg dette i dagens situasjon i Midt-Østen, kan vi prøve å tenke hva disse to begrunnelsene fra Lenin kunne ha betydd for palestinerne og vår felles kamp mot imperialisme hvis det var en sterk bevegelse i Israel som støttet palestinernes kamp.
Selv om Lenin så kampen for nasjonal selvbestemmelse som en viktig politisk kamp, var han klar når det gjaldt alles dens begrensninger. En nasjon som river seg løs fra en undertrykkende nasjon vil dyrke sin egen nasjonalisme og få sin egen herskerklasse, som igjen vil undertrykke arbeiderklassen i den nye nasjonen – fordi vi lever i en kapitalistisk verden. Han advarte derfor mot å dyrke «nasjonal kultur» og skrev: «Bekjempe all nasjonal undertrykking? Ja, selvsagt! Kjempe for enhver form for nasjonal undertrykking, for «nasjonal kultur» generelt» Selvsagt ikke!»
Han oppfordret sosialister istedenfor til å se at det i alle nasjoner finnes former for demokratisk og sosialistisk kultur. Dette vokser ut av arbeiderklassens liv med slit, undertrykking, manglende innflytelse over samfunnet og lite kontroll over eget liv. Men denne arbeiderklassekulturen slipper ikke til fordi den nasjonale kulturen er den dominerende kulturen. Arbeiderklassen styrer ikke mediene, institusjonene og andre måter der den nasjonale kulturen spres, av det som i hans tid var borgerskapet, de geistlige og landeierne.
“Forestill deg at det ikke finnes noen land”
Vi har alle behov for tilhørighet og trygghet i et fellesskap med andre mennesker, og Lenin pekte på hvordan arbeiderklassen i alle land utvikler kultur som bærer i seg kimen til en demokratisk og sosialistisk kultur basert på et fellesskap skapt nedenfra. Det er noe helt annet enn det nasjonale fellesskapet som tilbys oss, og som fører til splitt og hersk. I Lenins ånd kan og må vi se for oss et annet fellesskap bygget av flertallet i verden. Der vi fortsatt kan være glad i stedet vi vokste opp og naturen rundt oss. Ikke fordi det er «norsk», men fordi det er «vårt».
For noen år siden var jeg med på å slå ring rundt et asylmottak i Oslo der det bodde enslige mindreårige asylsøkere. Flere asylmottak i Sverige hadde blitt påtent og naboer og andre tok initiativ til å slå ring rundt asylmottak i Norge for å skape trygghet blant beboerne som var redde for at det kunne bli påtente branner også her. En ung jente sang utenfor asylmottaket der jeg hadde møtt opp og sangen hun valgte var Imagine av John Lennon. Jeg vil avslutte med noe av hans tekst, som beskriver godt hva vi ikke bare drømmer om, men jobber for:
“Forestill deg at det ikke finnes noen land
Det er ikke vanskelig å gjøre Ingenting å dø eller drepe for
Og ingen religion
Forestill deg alle menneskene
Som lever liv i fred
Forestill deg ingen eiendeler
Jeg lurer på om du kan
Ingen grunn til griskhet eller sult
Et brorskap av folk Forestill deg alle menneskene
Som deler en felles verden”
